Swelblog.com

Det er mange som drømmer om et studieeventyr utenlands, men ikke like mange som virkelig tør å ta fatt i drømmen og reise til eksotiske steder for å oppleve en ny kultur og spennende universiteter. Jeg var en av dem som virkelig tok sats og hoppet i det – noe som resulterte i en masterutdannelse på et av Kinas beste universiteter i det sentrale Beijing (http://no.wikipedia.org/wiki/Beijing ).

Grunnen til at du leser denne artikkelen er mest sannsynlig fordi du selv vurderer en utdannelse i verdens mest spennende land, og har interesse av å få vite litt mer om hvordan studielivet er her nede. Det skal jeg hjelpe deg med.

Først og fremst er du nødt til å legge ned en betraktelig større innsats i skolearbeidet her nede enn det du er vant til hjemme i Norge. Hvis du kommer rett fra videregående skole i Norge og ønsker å gå rett på en bachelorgrad i Kina, så vil jeg nesten anbefale å sjekke hvor tunge realfagsmessige utfordringer du møter på her nede. Matematikk, fysikk, biologi og andre krevende fag er kineserne svært gode i, noe som resulterer i et skyhøyt nivå hos de gode universitetene.

Du vil også oppleve at det er 9-10 fag hvert semester i stedet for 4-5. Tro meg; sett deg godt inn i ditt aktuelle universitets faglige plan før du i det hele tatt vurderer å sende inn en søknad. De kinesiske (gode) universitetene er ikke for ”hvem som helst”. Du kan bare tenke deg hvor mange som faktisk søker og hvor få som kommer inn.

Hele den kinesiske kulturen og måten å leve på er også veldig annerledes enn i Norge. Det er nok en setning som ikke gir mye mening stående alene, men jeg kan gi noen eksempler på utfordringer i det daglige livet:

1. Maten. Du vil aldri, selv ikke i Beijing, finne norsk mat slik du kjenner det hjemme. I 99 % av tilfellene er du nødt til å spise kinesisk tilberedt mat med mindre du har lyst til å spise junkfood. McDonalds, KFC, Burger King og andre fastfoodkjeder er tilgjengelig, men de smaker ikke særlig godt da de leverer mat på kinesisk lisens.

2. Leilighet/dormetory. Det er vanlig for universitetene å ønske studentene sine velkommen på såkalte ”dormetory”, som er hva vi i Norge vil kalle studentboliger. Kvaliteten på disse er generelt svært lav. På mitt universitet bor det to stykker sammen på maksimalt 10 kvadratmeter. Jeg vil absolutt anbefale å leie en leilighet – selv i Beijing og Shanghai er prisene overkommelige.

3. Sosial interaksjon. Kinesiske studenter blir ikke venn med klassekameratene på samme måte som man gjør det i Norge – med fyll og tull. Når man for første gang møter sine kinesiske klassekamerater kommer allting til å være veldig formelt, og dette er noe som kommer til å vedvare en lengre periode da kinesisk kultur er slik at man ikke ønsker å få folk så alt for tett innpå seg med en gang.

Når det er sagt, så er dette utfordringer du lett kan takle hvis du bare går inn for det. Det skrives mye om norske studenters vegring for å reise til Kina (http://www.aftenposten.no/amagasinet/Norske-studenter-vil-ikke-til-Kina-7590002.html) , noe som gjør at du også vil skille deg ut i en jobbsøkingsprosess om du har turt å ta steget ut.

Hvis du ønsker å se bilder eller lese noen hverdagshistorier fra livet i Kina, så kan du besøke nettsiden min( http://www.reisetilkina.com/ ).